Spiserørsbetennelse og munnhelse: Er det en sammenheng?

Spiserørsbetennelse er ofte forbundet med sure oppstøt og svelgevansker – men kan den også påvirke munnhygienen?

Flere studier og pasienterfaringer tyder på at reflukssykdom og betennelse i spiserøret kan gi symptomer og plager i munnen, som syreskader på tenner, dårlig ånde og irritasjon i slimhinnene.

I denne artikkelen forklarer vi hva spiserørsbetennelse er, hva som forårsaker den, hvordan diagnosen stilles, og hvilken sammenheng det kan være mellom tilstanden og munnhelsen.

Hva er spiserørsbetennelse og hvorfor får man det?

Spiserørsbetennelse – også kjent som eosinofil eller refluksrelatert øsofagitt – er en tilstand der slimhinnen i spiserøret blir irritert eller betent. Dette skjer oftest på grunn av magesyre som kommer opp i spiserøret ved refluks. Typiske symptomer inkluderer sår hals, svie bak brystbeinet og vanskeligheter med å svelge. Spiserørsbetennelse

Vanlige årsaker til spiserørsbetennelse er gastroøsofageal reflukssykdom (GERD), hvor lukkemuskelen mellom magesekken og spiserøret er svekket, noe som gjør at syre kan passere opp. Andre mulige årsaker kan være allergiske reaksjoner (vanlig ved eosinofil øsofagitt), visse typer medisiner eller infeksjoner.

Refluks oppstår ofte om natten, etter måltider eller i liggende stilling. Over tid kan dette skade spiserøret, og noen ganger også påvirke strukturer høyere opp, som munnhulen. Det er derfor viktig å være oppmerksom på munnsymptomer som syreskader eller en brennende følelse, da disse kan være knyttet til refluks og spiserørsbetennelse.

Hvordan kan sure oppstøt påvirke tennene?

Når magesyre kommer opp i munnhulen, kan den forårsake syreerosjon, som svekker tannemaljen over tid. Tannemaljen, som er det harde og beskyttende laget på tennene, blir gradvis tynnere. Dette kan føre til symptomer som ising, gulere tenner, sprekker i emaljen og større risiko for hull – selv om du har god munnhygiene.

Ofte blir innsiden av fortennene i overkjeven og tyggeflatene på jekslene mest utsatt for syreskader. Mange opplever også dårlig ånde, en metallaktig smak i munnen eller tørrhet, som følge av syreeksponering og påvirkning på spyttproduksjonen.

Syreskader relatert til refluks utvikler seg ofte gradvis og uten smerter, noe som kan gjøre dem vanskelige å oppdage tidlig. Derfor er det viktig med regelmessige kontroller hos tannlegen, spesielt dersom du har kjent reflukssykdom, nattlige oppstøt eller symptomer fra hals og bryst.

Tannlegeens rolle ved refluksrelaterte skader

Tannlegen spiller en avgjørende rolle i å identifisere tidlige tegn på syreskader hos pasienter med refluks. Under en rutinekontroll kan tannlegen oppdage endringer i emaljen, erosjoner og andre tegn som tyder på syreskader. Ofte er det tannlegen som først mistenker reflukssykdom basert på disse funnene.

Ved mistanke om syreskader kartlegger tannlegen ofte pasientens kosthold, medisinske historikk og symptomer fra mage og hals. Hvis refluks anses som en sannsynlig årsak, kan pasienten bli henvist til fastlege eller en spesialist innen mage-tarm for videre utredning og eventuell gastroskopi.

Tannlegen kan også tilby behandling, som fluorbehandling, spesialtilpassede tannkremer og råd om både kosthold og munnhygiene. Ved alvorlige skader kan det være nødvendig med tannrestaurering for å gjenopprette tennenes funksjon og utseende. Et tett samarbeid mellom lege og tannlege gir de beste resultatene på lang sikt. Les mer om hvordan tannpleien kan bli enklere.

Råd for å beskytte tennene mot syreskader

Hvis du har refluks eller mistenker spiserørsbetennelse, finnes det flere tiltak du kan gjøre for å beskytte tennene:

• Unngå å pusse tennene rett etter sure oppstøt. Vent minst 30 minutter, slik at spyttet får tid til å nøytralisere syren naturlig.
• Bruk en myk tannbørste og tannkrem uten slipemidler.
• Tilfør fluor regelmessig, enten i form av gel, munnskyll eller spesialtannkrem for å styrke emaljen.
• Drikk vann etter måltider og unngå hyppig småspising, spesielt av sure matvarer som juice, brus og sitrusfrukter, da disse forverrer både refluks og emaljeslitasje.

For de som sliter med nattlig refluks, kan det være nyttig å:

• Sove med hodet hevet.
• Unngå å spise rett før leggetid.
• Følge medisinske anbefalinger og behandling.

Hvis du opplever symptomer som ising, misfarging eller tynn emalje, bør du kontakte tannlegen. Tidlig innsats kan forhindre alvorlige skader og hjelpe deg med å bevare smilet ditt.

Her er fem viktige punkter om sammenhengen mellom spiserørsbetennelse og munnhelse:

• 1. Sure oppstøt kan skade munnen
  Ved refluks kommer magesyre opp i spiserøret og kan nå munnhulen. Dette kan føre til syreskader på tennene og irritasjon i slimhinnen.
• 2. Eosinofil øsofagitt kan gi munnplager
  Denne allergiske formen for spiserørsbetennelse rammer ofte både barn og voksne. Symptomene inkluderer svelgevansker, smerter og betennelse som i noen tilfeller påvirker munnhulen.
• 3. Reflukssykdom og dårlig ånde
  Når magesyre regelmessig kommer opp i spiserøret, kan det gi dårlig ånde og en sur smak i munnen – noe mange pasienter med kronisk refluks opplever.
• 4. Munnhelsen kan påvirkes indirekte
  Ved langvarige plager kan pasienter unngå visse matvarer, spise mindre eller endre kostholdet på måter som kan påvirke tannhelsen og spyttproduksjonen.
• 5. God oppfølging og behandling hjelper begge deler
  Syrehemmende medisiner, kostholdsendringer og medisinsk oppfølging kan lindre symptomene i spiserøret og samtidig redusere skader og plager i munnhulen.

Oppsummering

Spiserørsbetennelse, enten forårsaket av reflukssykdom eller eosinofil øsofagitt, kan ha konsekvenser utover fordøyelsessystemet – også munnhelsen kan bli påvirket.

Sure oppstøt og betennelse i spiserøret kan medføre utfordringer som dårlig ånde, irritasjon i slimhinnen og syreskader på tennene.

Med riktig behandling og tett oppfølging hos både lege og tannlege kan både symptomer og orale komplikasjoner reduseres effektivt.

Spørsmål og svar

Hva er spiserørsbetennelse?

Spiserørsbetennelse er en betennelse i slimhinnen i spiserøret. Den kan skyldes sure oppstøt (refluks), infeksjoner eller en allergisk reaksjon som ved eosinofil øsofagitt.

Hva er sammenhengen mellom spiserørsbetennelse og munnhelse?

Sure oppstøt fra magesekken kan nå munnen og forårsake syreskader på tennene, dårlig ånde og irritasjon i munnhulen. Dette skjer oftest hos pasienter med kronisk reflukssykdom.

Hva er eosinofil øsofagitt?

Eosinofil øsofagitt er en kronisk, allergisk betennelse i spiserøret som ofte rammer barn og unge voksne. Symptomene inkluderer svelgevansker, brystsmerter og innsnevring av spiserøret.

Hvordan stilles diagnosen spiserørsbetennelse?

Diagnosen stilles vanligvis gjennom gastroskopi. Her undersøkes spiserøret med et kamera, og man kan ta prøver for å se etter betennelse eller eosinofile celler.

Hvilke symptomer gir spiserørsbetennelse?

Vanlige symptomer inkluderer halsbrann, svelgevansker, brystsmerter, hoste og sure oppstøt. Noen pasienter opplever også smerter når de spiser visse matvarer.

Hvordan behandles reflukssykdom og betennelse i spiserøret?

Behandlingen består ofte av syrehemmende medisiner, kostholdsendringer, unngåelse av utløsende matvarer og – i enkelte tilfeller – allergiutredning ved eosinofil øsofagitt.

Hvilke matvarer bør unngås ved spiserørsbetennelse?

Sterkt krydret mat, kaffe, sjokolade, sitrusfrukter, alkohol og fet mat kan forverre symptomene. En diett tilpasset plagene kan gi stor forbedring.

Kan spiserørsbetennelse føre til tannproblemer?

Ja, ved hyppige sure oppstøt kan syren slite på emaljen og gi syreskader på tennene. God munnhygiene og tannlegeoppfølging er viktig.

Hva er forskjellen på vanlig refluks og eosinofil øsofagitt?

Refluks skyldes svekkelse i lukkemuskelen mellom magesekken og spiserøret, mens eosinofil øsofagitt er en allergisk reaksjon der immunforsvaret angriper spiserøret.

Når bør jeg kontakte lege ved mistanke om spiserørsbetennelse?

Dersom du ofte opplever halsbrann, svelgevansker, eller smerter etter måltider, bør du kontakte lege for utredning og eventuell behandling.